Et eiendoms-, entreprenør- og industrikonsern med hovedkontor på Nesttun i Bergen.
Etter oppkjøp av Rubb Industries AS (2020) fikk Zurhaar AS eierskap til datterselskaper i England, USA, Polen, Sverige og Norge. Disse produserer store isolerte dukhaller som f.eks. flyhangarer, idrettshaller og spesialhaller på verdensbasis.
I Norge tilbyr vi også bygging av stålhaller. For alle våre haller i inn- og utland kan det inngås utleieavtale med kunde.
Ved oppkjøp av O.B. Wiik AS (jan. 2022) har konsernet også fått tilgang til å kunne tilby følgende nye produkter: nødhjelpstelt (8 lagerlokasjoner rundt i verden), arbeidstelt samt telt og utstyr til messe/event og større militærøvelser. O.B. Wiik AS produserer og leverer også store industrihaller. Og har bla. levert en hall på 700 meter i Sverige til testkjøring av førerløse biler. Konsernet har en budsjettert omsetning for 2022 på rundt NOK 1,5 mrd.
Historie
1800-1900
Nesttun etablert som industristed
Vossebanen ble bygget i 1883, og kort tid etter ble Nesttun etablert som industristed. Elven gav elektisk kraft og Ullvarefabrukken ble bygget der hvor inngangen til Nesttun Kulturhus står i dag. Herredshus, kirke, skole, handel og industri gjorde Nesttun til Fanas kommunesenter.
Der hvor det før bare fantes kløvveier ble nå Nesttunveien anlagt i 1860 og Hardangerveien bygget i 1875-77. Disse nye landeveiene og jernbanen dannet grunnlaget for tettstedet Nesttun.
1950 -
Bygårder i rekke langs veiene
I 1950-årene startet Nesttuns mest ekspansive historie. Østre Nesttunvei etableres som en speilvending av Nesttunveien, og gir sentrumet sin karakeristiske øyeform med torget som et naturlig midtpunkt.
På 60-tallet oppføres flere bygårder i rekke langs veiene. Etterhvert kom også parkeringshus, Nesttunsenteret og Fana Kulturhus.
Disse bygningene sees på som de viktigste fundamentene i dagens levende Nesttun.
Familien
Zurhaar Birkeland
Helt fra Nesttun gård var i full drift og frem til i dag har etterkommere av Nesttun familien eiet og drevet størstedelen av Nesttun sentrum.
Ekteparet Rita Nesttun/Willem Zurhaar stod for mye av eiendomsutviklingen som i dag danner grunnlaget for det moderne Nesttun.
Etter Willem senior sin død i 1989 ble eiendomsmassen delt i to, hvorav den yngste datter Mette van Vlissingen Zurhaar og hennes mann Rune Birkeland overtok og etablerte den ene delen, og etablerte med dette Zurhaar Eiendom AS.
Familien
Haldorsen
Finn Haldorsen sin bakgrunn var som industrigrunder fra Rubbestadneset. Han var sønn til Haldor Haldorsen som startet Wichmann Motorfabrikk AS i 1903 og Finn ble administrerende direktør i bedriften i 1974.
Han hadde allerede da utviklet det som i dag heter «Rubbhall» og bestemte seg for å videreutvikle dette konseptet internasjonalt. Han sa dermed opp i Wichmann Motorfabrikk i 1977 og flyttet til England hvor han etablerte Rubb Buildings Ltd.
I 1983 flyttet han til USA og etablerte Rubb Inc. Begge disse selskapene inngår i det som i dag heter Rubb Group AS. Finn Haldorsen ville spre risiko og så seg etter en dyktig partner i eiendomsmarkedet i Bergen på tidlig 1990 tallet.
Her fikk han anbefalt Rune Birkeland som skulle komme til å bli både en personlig venn og meget dyktig partner. Han etablerte derfor selskapet Hansa Invest AS som skulle ivareta familiens interesser innen eiendom.
1993
Zurhaar & Rubb AS
I 1993 ble Zurhaar & Rubb AS dannet i fellesskap mellom Finn Haldorsen og Rune Birkeland.
Selskapet eier og forvalteren en samlet eiendomsmasse på ca. 170.000 m2 som er lokalisert i Bergensområdet, Bømlo, Askøy, Krøderen, Fornebu, Tranås (Sverige), Sanford Main (USA), Lodz (Polen) og Saltwell Park (Newcastle UK).
2020
Zurhaar AS overtar Hallmaker Group
Februar 2020 overtar Zurhaar AS samtlige aksjer i Hallmaker Group AS med datterselskaper. Hallmaker Group AS endrer navn til Rubb Industries AS høsten 2020.
2022
Zurhaar AS overtar O.B. Wiik
Januar 2022 overtar Zurhaar AS samtlige aksjer i O.B. Wiik AS med datterselskaper. Konsernet har nå 420 ansatte globalt og ca. 170.000 m2 næringseiendom.
2022
Zurhaar AS
Zurhaar & Rubb AS endrer navn til Zurhaar AS.